/ Bildekritikken / Bildevisning / ''Hode på Eggum''
''Hode på Eggum''
''''I et storslått steinlandskap - på Vestvågøy i Lofoten - hvor møtet mellom himmel og hav kalles uendelighet - står den mannshøye skulpturen Hode av den sveitsiske kunstneren Markus Raetz. Kunstverket fra 1992, hører til samtidsskulptursamlingen Skulpturlandskap Nordland.
SKULPTURLANDSKAP NORDLAND er en internasjonal samling kunst etablert i perioden 1992-98, i regi av Nordland fylkeskommune, og i samarbeid med 33 deltakende kommuner i Nordland fylke som består av områdene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen.
Det startet med en debatt om kunstens plass i samfunnet, og at Nordland fylke, med sine 45 kommuner, ikke har eget kunstmuseum.
Hos maleren Anne Katrine Dolven avfødte debatten en idé. Hva med en skulptur plassert i hver av Nordland sine 45 kommuners mangfoldige landskapsrom?
Skulptursamlingen skulle ikke ha et spesielt tema, men bredde i visuell uttrykksform.
Politikere og byråkrater i Nordland tok ideen og lot den bli til virkelighet. 33 inviterte kunstnere, fra 18 forskjellige land, ble tildelt- og fikk kunnskap om sin kommunes natur, kultur og historie.
Kunstnerne kreerte så 33 unike kunstverk til de 33 kommunene som sa ja takk til å delta i prosjektet.
Èn av de deltakende kommunene, Skånland kommune, tilhører Troms fylke som grenser nært opp til Nordland fylke.
Nå står 33 samtidskunstverk pent plassert i det nordlandske naturgalleriet, et galleri uten vegger og tak''.
SKULPTURLANDSKAP NORDLAND er en internasjonal samling kunst etablert i perioden 1992-98, i regi av Nordland fylkeskommune, og i samarbeid med 33 deltakende kommuner i Nordland fylke som består av områdene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen.
Det startet med en debatt om kunstens plass i samfunnet, og at Nordland fylke, med sine 45 kommuner, ikke har eget kunstmuseum.
Hos maleren Anne Katrine Dolven avfødte debatten en idé. Hva med en skulptur plassert i hver av Nordland sine 45 kommuners mangfoldige landskapsrom?
Skulptursamlingen skulle ikke ha et spesielt tema, men bredde i visuell uttrykksform.
Politikere og byråkrater i Nordland tok ideen og lot den bli til virkelighet. 33 inviterte kunstnere, fra 18 forskjellige land, ble tildelt- og fikk kunnskap om sin kommunes natur, kultur og historie.
Kunstnerne kreerte så 33 unike kunstverk til de 33 kommunene som sa ja takk til å delta i prosjektet.
Èn av de deltakende kommunene, Skånland kommune, tilhører Troms fylke som grenser nært opp til Nordland fylke.
Nå står 33 samtidskunstverk pent plassert i det nordlandske naturgalleriet, et galleri uten vegger og tak''.
Bildet inngår i albumet Lillivers reiser -
- Versjoner:
-
Original -
Versjon #2
Fotograf
Utstyr
- Olympus E-500
- -
- Blender-
- Nei
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriReise
- Lastet opp
- Visninger340
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/224125
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_224125} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Mvh Arvid K
Flott og kaldt lys ut mot havet.
Retningen du har fotografert fra gir derimot ikke noen av de to opp eller ned orienteringene på hodet og det er litt synd. Ville også ha kuttet litt i bunnen siden vi ikke har noe behov for å se bunnen av sokkelen. Da blir bildet mere orientert mot hodet og de flotte fargene og refleksene i dette.
mvh
Andreas
Hei Andreas. Også takk for din kommentar.
Skjønner hva du mener og har lagt inn en bunnkutta versjon, men synes ikke det fungerer så godt til historien om mitt møte med ''Hode på Eggum''. Men det er vel fordi jeg er for nært knyttet til historien bak skulpturen/bildet, jeg klarer liksom ikke skille mellom de to. Det forteller vel dessuten også at jeg ikke er ''nòk'' fotograf, men må ''hjelpe til'' med ord...
Har etter hvert - etter forsøk på ''foto.no-kode/språk-knekking'' - skjønt at det kanskje ikke helt er meningen heller - på denne siden her...
Anyway - legger inn et utdrag for å illustrere hvorfor jeg vil ha med mitt ''verken/eller hode'', samt sokkelen med gresstuster rundt:
''( )Den optiske poeten - som Markus Raetz også kalles - har skapt en skulptur som KONTINUERLIG FORANDRER FORM, der den spiller for våre øyne i en optisk illusjon.
Som hoiende barn springer vi rundt, og møter oss selv i døra ved de OVERRASKENDE OG SKIFTENDE, men likevel SAMMENHENGENDE FORANDRINGENE SOM FØLGER FORMENE OG LINJENE HELE SKULPTUREN RUNDT.
Er det et synsbedrag? Spiller sansene oss et puss? SKIFTENDE ANSIKTER DUKKER GRADVIS OPP, BLIR HELE OG GÅR GRADVIS I OPPLØSNING IGJEN - for så å la det samme skje om igjen. Og om igjen. Først rett vei. Så opp-ned. Rundt og rundt. På ny og på ny. I det ene øyeblikket et klassisk portrett som med stoisk ro speider ut mot Nordishavet, en silhuett som vet at fortidens forlis er skjult i bølgene som tungt velter inn mot den steinete stranden. I det neste står hodet på hodet, med blikket vendt inn mot de LANGSTRAKTE SAUEBEITEVOLLENE SOM KRANSER OMKRING.( )''.